Hi, Lady Lilla is back,
The only thing I wonder about is if I got time to do this?
It is very busy to be a teacher.

The world worries me these days:
Trump, a president without dignity, is still ruling the most powerful
country in the world.
The only way he is very successful is that he is every news and
is discussed in every country in the world. Sad story.

An other issue: one of my friends on the net is a very nice man with a lot on his mind about mindfulness, purifying your soul etc.  but seems to be so full of hate
concerning immigrants in the country he is living in.
It does,not matter with my impression of him. But whom am I to
judge?

Now G+ is going away: is it true or not? And When?
I have some true friends on the net and I love them.
I have not met them in person, but I think some of them are so nice.
Maybe I can connect with them in an other social media like Twitter or FB?  Hope so!

This is all for now.
( I have to add this poem:)
                                               Love from G.

A beautiful poem from RC deWinter



 future tense
once our eyes are open and we begin to breathe nothing is promised nothing is revealed yet now i sense the approach of ecstasy not with eyes or ears or hands or mouth but somewhere deep in my everdreaming mind

TIRSDAG PÅ KAFÈ

Jeg sitter ofte på kafe.  Helst her i Bystasjonen. Ja, det heter vel Bergen Storsenter, men alle jeg kjenner kaller det Bystasjonen likevel.  

Kafe Opus, heter det her.  Her kan jeg sitte og se mot Biblioteket  og speide etter min «drøm».....

Jeg elsker bøker og går gjerne på biblioteket. Tenk hovedbiblioteket har åpent om søndagene!  Jeg har til og med syklet fram og tilbake fra Sotra en søndag, bare for å gå på biblioteket.  Det var litt langt, så bussen er mitt ukentlige transport.

Om jeg kommer hit om tirsdagene sånn ca. i tre-tiden kan jeg se «HAM».  Han kommer alltid på sykkel med hjelm og en liten sekk på ryggen, runder hjørnet og parkerer sykkelen fint utenfor biblioteket, låser den og går inn.  Da får jeg fart på meg, jeg skal også dit og låne bøker.  Jeg finner han på avdelingen for skjønnlitteratur.  En distingvert herre i sin beste alder, sporty og fin.  Akkurat min drømmemann, og så elsker han bøker!

Etter han har lånt en tre-fire går han:  på kafe.  Jeg bruker å snike for å se hva han leser.  Denne sommeren:  Sandemose, Dostojevski og en og annen krimbok.  Jeg går også igjen på kafe, kafe Opera.

Han har med seg avisen, kjøper kaffe og en vaffel.  Så sitter vi der ved hvert vår bord.  Han liker å ha utsikt, så han tar ofte et bord ved vinduet.   Jeg og, dvs. jeg sitter helst litt bak han, da kan jeg studere han litt nøyere.  Jeg tror han er ugift som jeg.  Ingen ring, men brune sterke hender og en fin skikkelse.  Han er nok mye ute i vind og vær.

Det blir mye kafe på meg.  To ganger hver tirsdag, men nå skal det bli kafe på biblioteket! Stor var min skuffelse da den ikke var ferdig sist tirsdag.  Bare masse ledninger, arbeidsfolk og en plakat som sa noe som: «Beklager, kafeen er ikke ferdig ennå!»

Ikke kom han heller! Nedtur, kanskje han er på ferie.....?

Nå så jeg i avisen at kafeen skulle åpne 9. juli.  Så spennende.  Jeg gleder meg altså sånn.  Kafe på biblioteket. 

Da går han helt sikkert dit.  Kanskje det går an å lese aviser gratis, eller at de har aviser til salgs.  Å, jeg kan nesten ikke vente til neste tirsdag.  Denne kafeen er ikke så stor, litt mer intim, tenker jeg.   Der kan man sitte og lese.

En dag må han vel se opp, en dag kanskje jeg smiler til han.  Man vet aldri. 

Bøker og kjærlighet, passer liksom sammen, tenker romantiske jeg.

Tirsdag, biblioteket, min hemmelige romanse, her kommer jeg.........

Grethe, bokelsker og uhelbredelig romantisk.

Filosofi - om løgn

Kjære leser, I dag skal jeg fortelle om min filosofi gruppe som jeg er med i hver annen torsdag.  Jeg vil ikke miste den for alt i verden.  Den bringer GLEDE og jeg møter noen interessante mennesker som jeg lytter til og snakker med.  Vi løser ikke akkurat verdensproblemer, men vi utdyper begreper og fenomener som omgir oss i hverdagen.   Vi finner kanskje ikke svar, men vi setter igang tankeprosesser hos hverandre. Vi tiltaler hverandre med fornavn, og inviterer hvem som vil komme. Dette gjør at vi er der som oss selv, ikke noen tittel eller funksjon i samfunnet er interessant.  Bare at du er der og fins og deler noen betraktninger med oss andre.  Fantastisk. Vi gir hverandre respekt og lytter. Samtalen blir styrt av vår eminente filosof Svein.  Han innleder gjerne med noen betraktninger om tema før samtalene begynner. I det siste har jeg vært helt fjernstyrt i hjertets anliggende, i en håpløs forelskelse i alle henseende, person, situasjon, avstand og mangel på kommunikasjon.  En skulle ikke tro at et voksent "forstandig menneske" kunne gå hen og bli så forlibt.  Jeg var en stund helt inneforstått i å dra fra alt og alle for å finne dette flotte mennesket. Ennå kjenner jeg det i hele kroppen hvordan lengsel kan få en til å ikke sove, ikke spise, ikke tenke, gå rundt seg selv, bare føle!  Hjerte rimer på smerte, ikke rart! Men det var filosofi jeg skulle snakke om.   LØGN- hva er løgn! Fravær av sannhet? Først kom skrønen, på banen.  Hvordan skal man fortelle en god historie uten å pynte litt på sannheten? Er skrønen løgn?  Ja, det å pynte litt på sannheten, er jo å lyve, men er sosialt akseptert. Hvite løgner!  En løgn ment for å beskytte, ta hensyn til seg selv og andre.  Litt av det sosiale limet som får verden til å gå videre. Moralsk riktig? Diskusjon!  Hva er motivet?  Ta hensyn, vise velvilje, ikke såre! Får du noe du ikke liker.  Si takk, takk for omtanken. Ikke si at det var helt feil. Er fortielse en løgn?  Ja, om det du tier om vil være relevant i sammenhengen! Da er å tie å ikke få fram sannheten.  (Hva sannhet er blir en annen samtale!)

"Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme", sitat fra Vilanden av Ibsen.

Vil mennesker få det bedre hvis ubehagelige sannheter om livet  deres kommer fram?   Vi har vel alle såkalt selektiv hukommelse når det gjelder vår egen historie.  Vi husker det positive, eller vi maler  hendelsene med våre egne farger,så og si.  Ingen vil framstå som tapere i dagens samfunn.  Vi er veldig flink til å unnskylde oss selv eller til ikke ta ansvar.  Lyge for å unngå ansvar?  Det gjør vi. Den stygge løgnen.  Den som vil såre, hevne eller gi falsk vitnesbyrd mot vår neste. Moralen i samfunnet er at du ikke skal lyge. Å være en løgner er forkastelig.  Politikerne lyger hele tiden. Politikk er et spill. Løgn er jo å snakke mot bedre viten, fortie, skjule, tildekke. Kan løgn være en edel handling?  Ja. i krig for å beskytte, redde noen, eller for å villede de/ det onde. Løgn og bedrag, sier vi.  Vi bedrar hverandre, er utroe, svikter. Menneskene er svake, vil gjerne unndra seg ansvar og pynte på egne handlinger.  Skyve ansvar i fra seg, plassere ansvar hos andre. Kan løgnen være kollektiv?  Ja, vi kan ha sammenhenger i en gruppe som er basert på noen løgner. Ingen liker varsleren, det har vi sett. De som skriver historie, vet at det ofte er makthaverens, vinnerens sannhet som blir skrevet ned.  Har da sannheten to sider? Ærlig banalt talt,jeg har nok tatt en del hvite løgner opp igjennom årene,ikke bare for å redde mitt eget skinn,men noen ganger så passer det ikke helt med sannheten der og da. Er vi for redde for konsekvensene som vi kan møte med vår ærlighet?Eller er vi feige? Jeg prøver så godt jeg kan å si  sannheten, og blir møtt med forundring.  Det er vel fordi det er min sannhet. Hvordan jeg har opplevd situasjonen.  Det sier ofte mer om meg enn om situasjonen, har jeg skjønt.  Men fordekte halvsannheter er ikke min greie.

Den som sier: Jeg lyger aldri! Den er nok den største løgneren.

Er løgn naturlig, eller tillært.  Jeg kjenner en med Downs syndrom.  Hun lyger aldri.  En gang ba jeg henne om å la være å si noe!  Da sa hun:  Grethe har sagt at jeg ikke må si........! Kjekt!

Da min sønn var omtrent 4 år, kom han ut på kjøkkenet og
serverte en åpenbar løgn!  Han prøvde løgnen ut!Hvor hadde han lært dette?  Fra menneskene rundt ham. Sånn er verden!

En anekdote, til slutt:

"Sannheten var ute å gikk tur.  Så fikk den lyst til å bade!  Den tok av seg klærne og tok en dukkert.

Så kom løgnen forbi, den gikk naken og frøs.  Så tok den å stjal sannhetens klær.  Slik har det seg at løgnen går rundt i sannhetens klær, mens sannheten er naken."

Ha en god og sann dag i ditt liv.

Klem fra Grethe

What can I do?

Hi,

I haven't give my blog much intention the last months!  I have to write more often, I think.
The start of the school has been rather busy, and then we went to Latvia, Riga and had a great time.

I often take my bike or I walk to the bus or to the Mall a couple of km from here.
If you do not drive a car you are able to see more of the road and the nature. My walk takes me through a little green spot but mainly along the road on a path made for cycling and walking. Sometimes I can find interesting tings during my walk, but most I see is a lot of litter.
I am astonished of what I see.  People throw all kind of rubbish along the road, some directly out of the car window as they drive.  Why!
I do care about nature and I am so annoyed about this.  So now I always carry a plastic bag to pick up some of it along my way.  I have noticed that people look at me, but I do not mind.  Maybe some of them will get a positive thought in their head.
One day I was waiting at the bus-stop in the town, a man next to me took a paper towel from his pocket and wiped his glasses in the rain.  Then he dropped it by his feet.  I picked it up with a smile and said to him:
Oh, you dropped this.  He become very sour, but he took it and put it in his pocket again.  Two meters away it was a dustbin, so it was no excuse.  I also  teach the pupils at school to take care of their own litter.
When we go for a hike in the forest or to the beach, we always count the cartons with milk, to get the same amount with us.  And if someone drops something in the nature, we bring it back and make a exhibition  on the my desk when we come back.  We do not arrest any of the children, but we only emphasize on the litter.
When we go to the beach we always find a lot of rubbish. It comes from the sea or the fjord. Some places are packed up with a lot of plastic and other rubbish.  I like to think that the average Norwegian are well brought up in relation to take care of the nature, but now I think we need a reminder every day.

Have a great time, friend until next blog.
Peace and love from
Grethe
                                             

A little this and that!

Summer is nearly over, school has began, and I am busy.  It is nice in a way, it is good that someone needs you, that I have a job.  I love the pupils at school, and I watch them grow and learn.  It is amazing.
Makes you feel gratitude.
But I like the weekends as well.  I can do whatever I like, be on G+, read a good book, listen to music,
go for a walk in the woods or mountain, or just relax.....  There will always be work to do.  Sunday afternoon I have to prepare to next week.

This is a poem from my favorite Norwegian author ;

Moment of Freedom:

Ask me about “guilt”! It is a gruesome word.

Each is guilty of all that happens on earth!

In shame you needs must turn away your face:

The sins of one are those of the human race.

But man knows that he is doing wrong:

It is within our hearts that the law is stored,

And every tittle must be upheld by force.

What abides are evil figments from a carouse;

Of our planet we have made a slaughterhouse.

Jens Bjørneboe

I love music, I always bring my little Ipod around so I can listen to music when I am riding my bike on the road or sitting on the bus.  I never take it when I go for a walk in the nature, then I listen to the nature itself.

Soon my colleges and I will go for a trip to Latvia, to Riga.  We are going to this trip as a sort of team-building. It is important that teachers are tuned in the same way dealing with upbringing of children.

Some of them are challenging adults in special ways.  They need a lot of love and firm upbringing.

I really look forward to this trip. Then we can have the opportunity to get to know each other  better.

Riga is a nice city known as a Hansa city.  'There are several Hansa cities around the Northsea, and Bergen

my hometown is one of them.  

Mystisk music!

 

A teacher in Norway

I am a teacher, and I have been a teacher for about 26 years now. I really love my work.  I love children, and I feel the co work with them make my days interesting. There is no day exactly like the other.  There is always something to feel joy about, and there is always something to learn each day.  Children and youngsters are amazing they give you energy.  There are difficult tasks according to subjects and events.  And sometimes the children makes you worry.  They are uneasy, sad or they are struggling in life.
I have found a lot of the solutions of problems during the nights. In my sleep sometimes my brain find some answers.

The job as a teacher has changes during the years.  In my early days as a teacher, we gained more respect. We where trust by our government to do our job.  After the hours of schooling where over, we could leave for home.  And we gave the pupils marks twice a year.  Ones a year we talked to their parents about them.
Nowadays we have to fill in forms every fortnight.   We have office hours every day, and there are A LOT OF MEETINGS.  It is like our bosses and the government  have no confident at all towards teachers.
There are to much tests, too much forms, too much meetings.........
Where are the good time to plan our lessons, read the important books about our topics, talk with the pupils, give them attention they need?  More and more children need an adult they can depend on, and turn to when life is uneasy.  I wish to be that adult, but I am suppose to sit in a very important meeting........
Well so I do my work, I can see what is important, I do not want to go through my days with a bad conscience.  What I think is so sad that the teachers nowadays are not as appreciated as they should be.
Most of the teachers love children and want their pupils to be well educated and well prepared to life.

Now I have 8 weeks vacation,  enough to relax and get new energy to next school year. I have just realize this today.  Yesterday I watch the late news and prepared for bed.  Then it accord to me I do not have to....... go to bed I could stay up and enjoy the beautiful summer night! 

                                                       Greetings to all teachers out there in the world from G.